Velkommen inn i min verden

En blogg om trivialiteter og hverdagsliv......

tirsdag 10. februar 2015

Gratulerer til meg...

som har navnedag i dag...





Det var faktisk en Facebookvenn som gjorde meg
oppmerksom på navnedagen min. Det er ikke noe jeg
er vant til å feire eller tenke over...

Når jeg ser på denne grafen skjønner jeg hvorfor det var bare
meg på hele barne- og ungdomsskolen som het Ingrid. I alle
fall kan jeg ikke huske noen. Det var liksom bare meg og min
"gamle" moster Ingrid som bar dette gammeldagse navnet
syntes jeg på den tiden. Nå derimot, er jeg veldig fornøyd.

Når jeg først skriver om navn, så het min mor Tordis Ignate og
var født i 1926. Jeg har aldri hørt om noen andre som har
båret eller bærer navnet Ignate. Har du?

Har du et spesielt forhold til navnedagen din?


7 kommentarer:

  1. Ignate er nytt for meg!

    Elles må eg seie at Ingrid er eit nydeleg namn. Mine tre eldste skulle heite det, men eg fekk gutar. Då jenta kom, hadde det kome ei anna Ingrid i familien, noko som var heilt greitt. Så fekk eg kalle opp mor mi.

    SvarSlett
  2. Gratulerer med navnedag! Ignate har jeg aldri hørt om, men Ingrid er et flott navn! Jeg er dårlig på å følge opp navnedager, men tror jeg har i februar en gang jeg også..... Og Inger er det jamen ikke mange som blir døpt lenger... Skikkelig 50-talls ;)

    SvarSlett
  3. Grattis med navnedag, Ingrid. Du har et fint navn. Jeg alltid likt det navnet. Vi diskuterte det som alternativ til et av våre døtre.
    Svenskene vet jeg feirer navnedag med kake og greier. Kanskje du skulle slå til med det? Sånn forsinka navnedag. He he..
    Selv feirer jeg ikke navnedag. Husker ikke når den er en gang.
    Ignate har jeg aldri hørt. Svigermor på 94 heter Tonny. Hadde aldri hørt det på en kvinne før jeg kom inn i svigerfamilien.
    Ønsker deg alt godt, Ingrid. Og at prøvene viser positivt svar.

    SvarSlett
  4. Gratulerer med navnedagen din Ingrid :) Min barndomsvenninne heter også Ingrid og når jeg var liten så klarte jeg ikke skrive navnet hennes riktig, det ble ofte Ingerid... hihi :)

    Ignate har jeg ikke hørt før i det hele tatt, mange gamle navn er forsvunnet dessverre.
    Min tippoldemor het forresten Lucie :)

    SvarSlett
  5. Først gratulerer med navndag og snille FB venn som gjorde deg oppmerksom på dette her :)

    NEI, jeg har ikke noe forhold til min navndag, Helen....

    Og angående "gammeldagsnavn" - angående navnet til din mor - Ignate har jeg aldri hørt før, fikk meg dog til å tenke på min elskede bestemor (veldig glad henne var jeg) jeg kjente liksom til at hun het Kate, men hun var døpt: Caspara Amalie ! Som hun rett og slett hatet, så til og med graven hennes står det den dag idag: Kate..... litt av en dame, som du skjønner !!

    Nyt kvelden - og navnet ditt :))

    SvarSlett
  6. Gratuleree fra meg også. Det er ikke vanlig i Norge å feire navnedag, derimot i Sverige feires den til gangs. Første gang jeg hørte om "namnsdag" var da vi så på STV1, Vi på Saltkråkan, og jeg synes det var så hyggelig å feire en slik dag.
    Ignate har heller ikke jeg hørt. Min oldemor het Elen da, og min mor Helen. Hun ble oppkalt etter sin bestemor. Jeg har vel et vanlig 50 talla navn.

    SvarSlett
  7. Gratulerer med navnedagen! Ignate var uvanlig. Er vel en avledning av Agnete, kanskje? Ellers er det flere uvanlige navn in min (norske) familie, mens jeg fikk det Ganske vanlige navnet Mette, med Helene som mellomnavn. Men det var var min bestefar og min forsteklasselaerer som kalte meg begge navnene. Idag synes jeg Helene er 'penere', men jeg bruker bare Mette. Jeg kjente ingen som het Mette inntil jeg kom pa gymnaset - da var vi 5 stykker I en franskklasse pa 13 som het Mette.... ja, da var det godt a ha mellomnavn!

    SvarSlett