Velkommen inn i min verden

En blogg om trivialiteter og hverdagsliv......

lørdag 10. november 2012

Dona Maria....

av Cecilia Samertin fikk jeg til fødselsdagen.....




En fortelling fra dagens Cuba, men hør på dette;

"Mens de snakket, hadde solen kysset vannets horisont,
og det myke lyset som ble skapt ved denne foreningen,
glitret som silkebånd av blått og gull over himmelen. Det
var stille en stund mens vannet omsluttet anklene deres og
den varme brisen kjærtegnet dem."

Historien i boken er grei nok den om den bare ikke var
skildret på en sånn klissete måte....



Jeg leste Drømmhjerte for noen år siden av samme
forfatter og syntes den var helt idiotisk. Tenk at de to
skipsbruddne, heltinnen og jenta, blei reddet midt på havet
mellom Cuba og Florida av heltinnens ektemann som kom
forbi med båten sin akkurat i det de skipsbruddnes båt sto i
full flamme....Hvilken flaks....

Og til og med fikk jenta synet tilbake av legene på et
amerikansk sykehus. Hvilken lykke!!!!!

Det er jo helt vanlig at illegale cubanske flyktninger
har feite forsikringer og blir operert i USA....;o)

Denne boken hadde også en kjekk og grei historie
fra Cuba før revolusjonen, men for meg blir dette for
klissete og for dumt mot slutten. Happy ending er ikke
alltid bra og troverdig.





- Posted using BlogPress from my iPad

11 kommentarer:

  1. Dette er en fantastisk forfatter. Jeg har lest Drømmehjerte og den var knall bra!

    Ønsker deg en fin lørdag! klem

    SvarSlett
  2. Interessant dette her, fordi jeg finner hvert år, etter endt sesong på Villa Helena, endel pocket bøker som gjester legger igjen.... blant annet den nr 2 som du nevner, hadde tenke å begynne å lese på den, inntil jeg fant en annen, som jeg tok med hjem til Norge.
    Den heter: Villa Serena, forfatter Domenica de Rosa, og handlingen foregår, selvsagt i Italia !
    Klart det måtte blir den som leser på...og den andre, gidder jeg ikke ta meg bryet ...liker heller ikke får mye "kliss" og usansynligheter.

    Takk for tips - god helg :))

    SvarSlett
  3. Eg har lese fleire av bøkene til Cecilia Samartin, det eg likar best med dei er at ein får litt innblikk i historie og kultur.
    Eg er akkurat ferdig med Mofongo, tja grei nok, men Salvadorenja likte eg best. Der får me eit innblikk i forholda i El Salvador, ting eg aldri hadde høyrt før.
    Ellers syns eg mange av desse bestselgarane er litt enkle, så eg er litt einige med deg.
    Du er velkomen til å ta del i Gi bort på bloggen min :)

    SvarSlett
  4. Jeg liker også Cecilia Samartin og syntes drømmehjerte var den beste boka hennes. Men ja du har faktisk rett, det er litt svulstig og ... ja
    men ok, jeg liker henne for det da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo millonvis av lesere som like henne....det er nok jeg som er litt utenom..

      Slett
    2. Det spørs vel hva man som leser er ute etter. Er man ute etter å bli underholdt, bare lese en fin historie med litt sjel, litt småspenning, så er jo bøkene hennes helt ok. Feel good bøker vil jeg kalle dette :)

      For å være helt ærlig så er min yndlingsforfatter Anne Karin Elstad. Hun synes jeg skrev flott. Siste boken jeg leste av henne var Odel, som jo handler om distriktet her hvor jeg bor.

      Slett
  5. Herlig at flere ikke synes Samartin er gull verdt. Jeg synes hun tipper over mot kjosklitteratur, men Mandelen som du leser nå er FANTASTISK!
    Der får man virkelig høre hvordan muslimske kvinner har det. Jeg ante ikke at de var så fri ang sex. NB: mange sterke sex beretninger.
    Ha en flott lørdagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig...det er litteratur som beskriver en verden som ofte er ukjent for oss og som virker troverdig....

      Slett
  6. Har ikkje lest desse bøkene....
    Velger heller krim; det er klissete på ein annan måte ;)

    SvarSlett
  7. Høres altfor klissete ut, ja.... Jeg har bare lest Senor Peregrino, og kan ikke huske at jeg hang meg opp i klissete språk i den - men nå er det noen år siden og jeg glemmer (altor) fort.
    Er blitt nysgjerrig på Mandelen, som du leser nå og som en annen kommenterer om her. Den tror jeg må settes på leselista mi!

    SvarSlett
  8. Eg har lese ei bok av forfattaren, og det var nok for meg. Begeret rann over då ein gut heldt på å drukne. Denne dramatiske hendinga vart skildra med eit klissete språk. Også elles vart det svulstig.
    Tiandeklassingane mine likte bøkene i fjor, så overfor dei heldt eg stilt. Det er betre dei les dette enn ingenting, og så kan dei utvikle litteratursmaken, tenker eg.
    Mandelen har eg og lese. Det var ei ukjend verd på mange måtar.

    SvarSlett